Hva er lesbarhetsindeks?
Er det mulig å måle hvor lesbar en tekst er? Det mente i hvert fall den svenske pedagogikkforskeren Carl-Hugo Björnsson, som på 1960-tallet utviklet en metode for akkurat dette. Metoden, kalt liks (lesbarhetsindeks), er basert på en formel som ser på forholdstallet mellom antall ord og setninger i en tekst samt andelen av lange ord (mer enn 6 tegn). Andre metoder for måling av lesbarhet er senere kommet til, men liks er fortsatt det som brukes mest for norsk språk.
Er liks til å stole på?
Selv om metoden lett kan kritiseres for å være vel mekanisk for evaluering av språkbruk, har den vært populær og oppfattes fremdeles som relevant. Hvis en har klart for seg at liksverdien ikke er det eneste som har betydning for lesbarhet, gir den like fullt en nyttig indikasjon på hvor lett eller vanskelig en tekst vil være å lese for ulike målgrupper. I tillegg bør blant annet bruk av sjeldne eller lite kjente ord også tas hensyn til i vurderingen.
Hva betyr tallene?
Liksverdien tolkes etter en skala som knytter seg til gjennomsnittsverdier ved ulike typer av tekster. Den vil derfor kunne gi en pekepinn på hvor lesbar en tekst vil være for ulike målgrupper.
Liks-verdi | Teksttype | Vanskelighetsgrad |
–30 | enkle tekster, barnebøker | |
30–40 | skjønnlitteratur, populæraviser | |
40–50 | normal avisartikkel | |
50–60 | offisielle dokumenter, fagtekster | |
60– | byråkratiske tekster, tungt fagstoff | |