Når det ikke er plass til et helt ord på slut­ten av en lin­je, kan or­det de­les med bin­de­strek. Det­te kal­les ord­de­ling ved lin­je­skift. Det er fast­lagt reg­ler for slik ord­de­ling som inn­går i rett­skriv­nin­gen. Som ho­ved­re­gel må det være minst to sta­vel­ser i et ord for å kun­ne dele or­det. Vi­de­re kan en kan dele mel­lom en­kelt­led­de­ne i or­det (røyk-fritt) el­ler ved bruk av enkonsonantregelen, det vil si å flyt­te én kon­so­nant ned på nes­te lin­je sam­men med res­ten av or­det (lin-je, ek-sem-pel). På nett­si­de­ne til Språk­rå­det kan en finne mer in­for­ma­sjon om reg­le­ne som gjel­der. Tansa til­byr ord­de­ling som også er nyt­tig for teks­ter som pub­li­se­res på net­tet. Ord­de­ling ved lin­je­skift gjør ofte teks­ter let­te­re å lese på blant an­net mo­bil­te­le­fo­ner og nett­brett. Men det er en for­ut­set­ning at or­de­ne blir delt på kor­rekt måte, el­lers opp­når en gjer­ne det stikk mot­sat­te. Ord­de­lin­ger som an­del-slag, fia-sko og reg-jering er ikke hel­di­ge. Med Tansas løs­ning vil en unn­gå det­te og all­tid få kor­rekt del­te ord: an­dels-lag, fi-asko og re-gjering. Tansas ord­de­ling kan også bru­ker­sty­res i til­fel­ler der en ikke øns­ker de­ling av be­stem­te ord el­ler navn, el­ler kan­skje fore­trek­ker en an­nen de­lings­må­te. Det­te lø­ses en­kelt ved å leg­ge til or­det i Tansas til­leggs­ord­lis­te med de de­lings­punk­te­ne en øns­ker, even­tu­elt uten de­lings­punk­ter i det hele tatt.