I en artikkel i Språkrådets magasin Språknytt 1/2022 (https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-12022/sprakbrukaren-en-rettvis-rettefunksjon/) blir retteprogram kritisert for å markere radikale bokmålsformer som «feil», for eksempel ord som sjøl (selv), veit (vet) og vedtaka (vedtakene).

Dette er ikke tilfellet med Tansa – programmet støtter i utgangspunktet alle varianter av bokmål, fra radikale til moderate former. Vi følger derfor også nøye med på alle Språkrådets vedtak, slik at ordlistene til enhver tid er à jour med den gjeldende rettskrivningen.

Men mange av våre kunder, for eksempel aviser, har valgt en redaksjonell språklig linje der en foretrekker visse former fremfor andre. Da vil Tansa kunne foreslå endringer i tråd med det som en ønsker. I slike tilfeller vil programmet markere spesielt at dette ikke er feil i forhold til rettskrivningen, men retteforslag som er knyttet til valg mellom språklige alternativer.

Dette går begge veier, noen redaksjoner ønsker å følge en moderat bokmålslinje, andre velger en mer radikal eller nøytral/umarkert profil. Tansa skreddersyr ordlistene slik at de tilpasses akkurat slik kundene ønsker.

Det er også mange Tansa-kunder som har valgt å legge en åpen språkprofil til grunn – da vil alle offisielt godkjente varianter av bokmål bli akseptert. Det vil ikke bli foreslått å endre noen av disse med mindre en har valgt å legge til slike retteforslag selv i en tilleggsordliste som kundene har kontroll over. Tansas enbrukerversjon Lingofy er også basert på en slik åpen språkprofil, men der enkeltbrukerne kan gjøre egne språklige tilpasninger ved hjelp av et tilleggsverktøy.

Artikkelen i Språknytt tar opp et vesentlig tema – det norske språket er mangfoldig og gir mulighet for språkbrukere til å bruke variasjonsbredden i språket til å utforme sin egen stil. For Tansa har dette vært et sentralt poeng helt fra starten for mer enn 25 år siden, og det er noe som fortsatt er viktig for oss å støtte opp om.