I starten av august herjet ekstremværet «Hans» – i 2022 var det «Gyda» som skapte overskrifter i avisene. Men hvorfor setter vi egentlig navn på uvær?

Ifølge Meteorologisk institutt brukes personnavn ved ekstreme værhendelser for å lette kommunikasjonen mellom myndigheter, allmennheten, mediene og meteorologer, slik at det ikke skal oppstå misforståelser, og at det er klart og tydelig hvilken værhendelse det er snakk om.

Denne praksisen med navngiving av ekstreme værfenomener er i bruk over hele verden. I USA og nærområdene husker vi spesielt «Katrina», som i 2005 forårsaket enorme ødeleggelser. «Michael» (2018) og «Ian» (2022) er andre kraftige orkaner som i senere tid har rammet dette området.

I Asia brukes betegnelsene syklon og tyfon om ekstremt kraftige vindfenomener. Disse gis også navn – i senere tid er tyfonene «Rai» (2021) og «Hinnamnor» (2022) av dem som forårsaket mest skade, blant annet på Filippinene og i Japan. Tansa registrerer disse navnene og tar dem med i våre lister over aktuelle navn som oppdateres nesten daglig.

I denne artikkelen fra Meteorologisk institutt kan du lese hvordan vær får navn Ekstremvær får navn (met.no)