Treffende språkbilder gir liv til tekster og kan skape økt interesse hos leseren for innholdet. Uheldigvis taper effekten seg raskt når slike bilder blir gjengse uttrykksmåter og etter hvert ender opp som klisjeer. Mediespråket er preget av en god del klisjébruk. Det er på et vis forståelig. Stoff skal produseres raskt og med lite tid til språklig nyskaping. Klisjeer kan da være enkle å gripe til for å variere språkbruken, men effekten blir fort den stikk motsatte av det en ønsker.
Avisene skriver for eksempel til stadighet om politikere og andre samfunnsaktører som «går i strupen» på hverandre. Det høres ganske så dramatisk ut, men betyr egentlig ikke noe annet enn at noen går ut med kritikk i en aktuell sak. Faktisk er dette akkurat det en kan forvente av slike aktører, det er en del av deres jobb.
Tidligere SV-leder Kristin Halvorsen «gikk i strupen på Frp-leder Siv Jensen» fordi hun ikke tok oppgjør med «grumsete» holdninger i partiet. Siv Jensen på sin side «gikk i strupen på norske medier» som hun mente var ute etter Fremskrittspartiet på grunn av diverse oppslag i pressen. Her begynner bildet å bli en smule uklart. Siv Jensen har nok en strupe som kan angripes, «norske medier» har det ikke. Helt ute av fokus blir språkbildet når professor i medievitenskap Jostein Gripsrud «gikk i strupen på minneseremonien for terrorofrene etter 22. juli». Eller når butikkjeden Coop går i strupen på matvareprodusenten Findus ved å starte egen produksjon av frossenmat. Avstanden mellom det konkrete språklige bildet og den sammenhengen det anvendes i, blir her så stor at det får et litt tåpelig preg.
Bruken av klisjeer bunner trolig i et behov for å unngå det altfor nøkterne og billedfattige språket som en frykter ikke vil fange lesernes interesse. En synes kanskje det blir for tamt å skrive at Kristin kritiserer Siv for passivitet eller at Siv anklager mediene for å forskjellsbehandle Fremskrittspartiet. Problemet er at slike uttrykk taper mye betydningsinnhold når de brukes ukritisk i alle mulige sammenhenger. Resultatet blir da et mer blodfattig språk enn hva tilfellet hadde vært om tradisjonelle ord med mer presis betydning hadde vært brukt.
At ord og uttrykk får endret betydning over tid, er en naturlig del av språkets utvikling. Mange vanlige ord kan i dag bety noe helt annet enn opprinnelig uten at vi tenker over det i det hele tatt, de er blitt døde metaforer. Klisjeer befinner seg i en mellomstilling mellom levende språkbilder og døde metaforer. Selv om en overført betydning er ment, hefter fortsatt en god del av den opprinnelige betydningen ved. Klisjeene kan derfor ikke uten videre benyttes som synonymer som vil passe inn i enhver sammenheng. Dersom en ser helt bort fra det konkrete betydningsinnholdet i slike tilfeller, kan merkelige formuleringer bli resultatet.
Tilleggsordlisten i Tansa Administrator er et verktøy som kan brukes for å advare mot overdreven bruk av floskler eller klisjeer. Ved for eksempel å knytte advarsler til slike uttrykk blir Tansa-brukeren oppfordret til å tenke seg om en ekstra gang om det ikke finnes bedre måter å formulere seg på.
