Det nærmer seg valg til høsten, og de politiske partiene spisser sine argumenter før valgkampen tar til for alvor. Det er kommunevalg det dreier seg om, der viktige lokalpolitiske saker kommer i fokus, men hvor nasjonale kjernesaker selvsagt også er med. De legger jo gjerne rammevilkårene for virksomheten i kommunene.

Det er mange som kjemper om oppmerksomheten i en valgkamp, og det gjelder å nå fram med budskapet på en mest mulig effektiv måte. Her er det hensynet til språket kommer inn – gjennom effektiv og presis språkbruk øker sjansene for at budskapet faktisk når fram til velgerne. Og da er det ikke tilstrekkelig med gode argumenter, måten de presenteres på, kan være helt avgjørende. Så hvordan står det nå til med språket i våre politiske partier? Vi har gjort et par stikkprøver ved å la Tansas korrekturprogram sjekke partiprogrammene for våre to største partier – Arbeiderpartiet og Høyre.

Vi så først på kortversjonen av Arbeiderpartiets partiprogram (https://www.arbeiderpartiet.no/om/program/). Det første vi legger merke til, er at programmet har både en bokmåls- og nynorskversjon. Det gir pluss i margen med en gang! Med en ny språklov som fastslår likestillingen mellom våre to skriftspråk, er det et viktig signal at også partiet som har et hovedansvar for forvaltningen av språkloven, selv sidestiller skriftspråkene i sine egne programmer. Altså et godt utgangspunkt, men hvordan er den språklige gjennomføringen?

Bokmålsversjonen er langt fra feilfri, men et halvannet dusin feil i et 35-siders dokument er likevel akseptabelt, dog med rom for forbedringer. Feilene som Tansa finner, er en typisk blanding av vanlige skrivefeil, tastefeil og tegnsettingsfeil (korrekt skrivemåte i parentes og kursiv). Her finner vi ortografiske gjengangere som «felleskap» (fellesskap), «rettsikkerhet» (rettssikkerhet), «satsning» (satsing) og «målsetning» (målsetting) og tastefeil som «uslipp» (utslipp), «kompetasne» (kompetanse) og «aktvitet» (aktivitet). Selv om slike tastefeil ser åpenbare ut når en trekker dem fram i lyset, er det ofte forbausende hvor lett de kan unnslippe selv den mest nitide manuelle korrektur. Orddeling ved linjeskift kan også gi uheldige resultater, som tilfellet «konsekven-sanalyse» (konsekvens-analyse). Grammatiske feil (feil ord i sammenhengen) finnes det også eksempel på: Etablere «et nasjonale senter» for yrkesfag (et nasjonalt senter). Slike feil finner ikke enkle stavekontroller siden ingen ord er feilskrevet, men ettersom Tansa ser på sammenhengen ordene står i, finner vi også slike feil.

Hva så med nynorsk? Står den språklige kvaliteten i forhold til de gode intensjonene? Her må svaret dessverre bli et klart nei. De halvannet dusin feil vi fant i bokmålsversjonen, har mangedoblet seg ved overføringen til nynorsk. Det er to hovedtyper av feil i programmet, som for øvrig er ganske typiske for det vi ser generelt ved korrektur av nynorske tekster. Den første typen gjelder feil der innflytelse fra bokmål tydelig spiller inn. Den andre typen går motsatt vei, det konstrueres ord som atskiller seg fra bokmål, men som ikke har noen plass i nynorsk rettskrivning. La oss se nærmere på noen eksempler.

Det er naturlig å starte med hvordan man refererer til seg selv i dokumentet. Selv om nynorsk rettskrivning primært omfatter fellesnavn eller ord, er det også en god del egennavn som har ulik skrivemåte på bokmål og nynorsk. Det gjelder for eksempel navn på mange offentlige institusjoner, men også politiske partier. I partiprogrammet finner vi en salig blanding av «Arbeiderpartiet» og Arbeidarpartiet – her bør det nok være nynorsk skrivemåte som gjelder konsekvent.

Andre bokmålsord i dokumentet som ikke er gangbare i nynorsk sammenheng, er: «skatteseddelen» (skattesetelen), «samt» (og dessutan), «satt» (her: sett) – «vert satt på venteliste» (vert sett på venteliste), «mødre» (mødrer), «fedre» (fedrar), «fortsatt» (framleis) og «midlertidige» (mellombels). Det er ellers ofte ordbøyningen på nynorsk som lager problemer. Ordbøker kan være et nyttig hjelpemiddel for å unngå feil som dette: «mineralar» (mineral), «områder» (område), «fylker» (fylke), «ungdomskontrakter» (ungdomskontraktar), «eldreomsorgen» (eldreomsorga) og «tilgangen til analyser» (tilgangen til analysar). I en del tilfeller blir resultatet en form for «hypernynorsk» – det benyttes skrivemåter som kanskje kan se nynorske ut, men uheldigvis ikke er korrekte, slik som: «rykkar fram» (rykker fram), «nerva» (nerven), «helseplagar» (helseplager), «spesialisttenestar» (spesialisttenester), «omsorgstenestar» (omsorgstenester), «kontrakta» (kontrakten), «fedrekvota» (fedrekvoten) og «kulturarva» (kulturarven).

En del verb som skrives sammensatt på bokmål, må deles opp på nynorsk: «utjamnar» (jamnar ut), «utgreia» (greia ut) og «iverksetje» (setje i verk). Noen ganger er det gjort for så vidt hederlige forsøk på å finne nynorske versjoner av bokmålsord uten at en helt har kommet i mål. Vi ender da opp med hybridord som «tilstadeveringa» (nærværet), «tilstadeverande» (hjåverande), «konsekvensutreiing» (konsekvensutgreiing), «framragande» (framifrå),  «rusavhengigheit» (rusavhengnad), «gjenkjenneleg» (attkjennande) og «openbare» (openberre). I 2012 ble det innført ny rettskrivning for nynorsk som fjernet en del skrivevarianter som tidligere ble kalt sideformer. Det gjelder blant annet ordet «serleg» (særleg).

I alt teller vi godt over et femtitall språkfeil i dette dokumentet, som altså er en kortversjon av partiprogrammet for Arbeiderpartiet. Det kan ikke sies å være godkjent – her er det utvilsomt rom for forbedringer.

Som Arbeiderpartiet har Høyre både bokmåls- og nynorskversjoner av sitt partiprogram, så kudos til dem også for det. Her er det ingen kortversjoner av programmet, så vi har sett på de komplette utgavene av begge versjoner (https://hoyre.no/politikk/partiprogram/).

I bokmålsversjonen fant vi 28 språkfeil i det 82 siders lange dokumentet. Det er ikke så aller verst, men kunne selvsagt vært bedre. Mange av feilene i Høyre-programmet gjelder manglende bokstaver i ord. Dette er en vanlig type feil, og er ofte vanskelig å oppdage ved vanlig gjennomlesning, da en gjerne leser det en tror en har skrevet, men ikke det som faktisk står der. Vi finner blant annet feil som «tilgjengeligjøre» (tilgjengeliggjøre), «ungdomskolene» (ungdomsskolene), «eksamensnemder» (eksamensnemnder), «helsefremmede» (helsefremmende), «belastingen» (belastningen), «innheter» (innhenter), «rettstat» (rettsstat), «rettsikkerhet» (rettssikkerhet) og «allmenhetens» (allmennhetens).

Andre velkjente skrivefeil er «satsningen» (satsingen), «annerkjennelse» (anerkjennelse), «grundere» (gründere) og «scenarier» (scenarioer). Skrivemåten «Den Norske Kirke» er ikke korrekt, her brukes stor forbokstav kun ved det første leddet (Den norske kirke). Ordet «trisemester» eksisterer ikke, men er en sammenblanding av semester (seks måneders periode) og trimester (tre måneders periode). Det siste brukes både i forbindelse med utdanning og graviditet. Ordene lenger og lengre kan være vanskelig å skille, og her er det valgt feil alternativ: (Høyre vil) «stimulere til et mangfoldig og tilrettelagt idrettstilbud som bidrar til at flere vil bidra lengre i idretten, friluftsliv og i frivilligheten» (bidra lenger).

Tegnsettingsfeil er det også noe av i dokumentet: «11.skoleår» og «10.klasse» (mangler mellomrom), «handels, nærings, og forskningssamarbeid» (siste komma må bort), «NATOs 2 prosent-ambisjon» (feilplassert bindestrek – skal være: NATOs 2-prosentambisjon).

Så over til nynorsk – kan nynorskleserne være fornøyd med Høyres program når vi fokuserer på det rent språklige i nynorskversjonen? Det er mer enn tvilsomt! Godt over 400 språkfeil ble funnet av Tansa i det 81 siders lange dokumentet. Vi snakker da om i overkant av fem feil per side – og det er mye.

Språkfeilene er stort sett av samme slag som de vi fant hos Arbeiderpartiet. Ved siden av generelle skrivefeil utgjør bokmålsinnslag en stor del av feilmassen, som f.eks. «fremtida» (framtida), «flere» (fleire), «kreve» (krevje), «herunder» (medrekna), «ivareta» (vareta), «samt» (og dessutan), «fra» (frå), «forblir» (blir verande), «medvirkingsplikt» (medverkingsplikt), «skreddersy» (skreddarsy), «velferden» (velferda) og «offentlige» (offentlege) for å nevne noen.

Sammensatte verbformer som på nynorsk må splittes opp, er hyppige feil, så også her: «utgreie» (greie ut), «utforme» (forme ut), «tilgjengeleggjere» (gjere tilgjengeleg), «framstår» (står fram), «tilrettelegge» (legge/leggje til rette), «etterspør» (spør etter) og flere andre.

Hybridformer (blanding av bokmål og nynorsk) finnes også i rikt monn, som for eksempel: «mineralar» (mineral), «vidaregående» (vidaregåande), «seilar» (seglar), «korvidt» (om), «heilheitleg» (heilskapleg), «ledigheita» (lediggangen/yrkesløysa), «friheita» (fridomen), «forhalde seg» (stelle seg / innrette seg), «muntleg» (munnleg), «lavinntektsfamiliar» (låginntektsfamiliar), «einheitleg» (einskapleg), «tilhøyrigheit» (tilhøyrsle), «tryggheit» (tryggleik), «lavast» (lågast), «istadenfor» (i staden for), «menneskeheita» (menneska), «opprinnelege» (opphavlege), «uthaldenheit» (uthald), «forringar» (reduserer) og mange andre.

Konklusjonen på vår lille sjekk av språket i partiprogrammene til våre to største partier når det gjelder rettskrivning, kan oppsummeres slik: Bokmålsversjonene holder brukbar kvalitet selv om det gjøres en del feil som kunne vært unngått. Nynorskversjonene er derimot av atskillig dårligere kvalitet. Her florerer det av elementære feil som tyder på at en ikke har lagt like mye vekt på språklig kvalitetssikring når det gjelder nynorsk. Og det er synd, ikke minst når våre politikere for ikke så lenge siden har vedtatt en språklov som fastslår likestillingen mellom de to skriftspråkene.

Tansa har i mer enn 25 år levert korrekturverktøy til medier, bedrifter, organisasjoner og offentlige organer som på effektivt vis eliminerer språkfeil i tekster og støtter ulike skrivestiler basert på lokale språkvalg for bokmål, nynorsk og flere andre språk. Vi har også utviklet en oversetter mellom bokmål og nynorsk som i dag benyttes av blant annet flere kommuner. Denne tjenesten sikrer rask og kvalitetsmessig god oversetting begge veier.