Et korrekturprogram blir aldri bedre enn ordlistene det støtter seg til. Ordlistene må være svært omfattende og dekke alle relevante former av ord som er i bruk. En svakhet ved noen ordlister er imidlertid at det konstrueres mange former av ord som i liten grad eller overhodet ikke benyttes. Det skaper rom for mange underlige retteforslag som brukere vil irritere seg over.

Ordbasen Norsk ordbank, som også benyttes til stavekontroll, er et eksempel på dette. Her finnes det titusenvis (!) av oppkonstruerte «ord» som knapt noensinne vil bli skrevet, og til dels ikke kan kalles grammatisk korrekte heller. Det gjelder blant annet svært mange adjektiver:

• • omkomnere/omkomneste (av omkommet)
  • TV-ansattere/TV-ansatteste (av TV-ansatt)
  • forhistoriskere/forhistoriskeste (av forhistorisk)

Faktum er at det bare er en svært liten del av adjektivene som blir bøyd på denne måten. Det går selvsagt ikke an å være mer eller mindre omkommet. Når det ikke tas høyde for dette, ender en opp med store mengder av meningsløse ord som kan dukke opp som mulige retteforslag i en stavekontroll som benytter slike ordlister.

En annen gruppe av språklige misfostre utgjør flertallsformer av substantiver som det ikke er naturlig å bøye på denne måten:

• barnevennligheter/barnevennlighetene (av barnevennlig)
• kasjmirullene (av kasjmirull)
• pårørender/pårørendene (av pårørende)

Flertallsformer viser til noe som kan telles, og ved mange abstrakte substantiver gir ikke dette mening. Substantiver av typen pårørende blir på den annen side uttrykt i flertall ved bruk av foranstilt artikkel (de pårørende).

Oppkonstruerte ord i ordlister kan som nevnt dukke opp som plagsomme retteforslag under korrektur. En annen uheldig konsekvens er at slike ord også kan sperre for rettelser av reelle skrivefeil. I Norsk ordbank finner vi for eksempel formen hendende (presens partisipp av verbet hende). Ordet er vel knapt i bruk i moderne språk, men kan derimot dukke opp som en feilskriving, blant annet av substantivformen hendene. Slike feil ønsker en selvsagt ikke å se på trykk etter at stavekontrollen er gjennomført.

For Tansa er det svært viktig å unngå denne typen feilkilder. Derfor blir alle Tansas ordlister grundig bearbeidet og kvalitetssikret av høyt kvalifiserte språkredaktører. Ordlistene redigeres og oppdateres kontinuerlig på grunnlag av nitid analyse av hvordan Tansa fungerer i praksis hos brukerne. Ordlister som skal benyttes i maskinell korrektur, krever en særlig form for redigering, og her har Tansas språkredaktører en type spesialkompetanse som er bygd opp gjennom mange års erfaring.