Har du vipset penger i det siste? Ikke det – men du har kanskje brukt betalingsappen Vipps? I så fall har du nok vipset penger – Språkrådet har nå slått fast at slik bør ordet skrives som betegner denne kjappe betalingsmåten. Selv om verbet vipse er avledet fra varemerket Vipps, bør det altså skrives med én p i tråd med norske rettskrivningsprinsipper, og altså ikke vippse, som til nå har vært den mer benyttede varianten på dette nye og etter hvert ganske så vanlige ordet. Språkrådet begrunner sitt standpunkt slik:
Vipps er en populær betalingsløsning som brukes for å overføre penger ved hjelp av en app på telefonen. Navnet Vipps er nok inspirert av interjeksjonen vips, men de som stod bak løsningen, valgte en skrivemåte med to p-er. Siden Vipps er et beskytta merkenavn, bør vi respektere den valgte skrivemåten selv om den bryter med det vante mønsteret i norsk rettskriving.
Verbet å vipse har på kort tid blitt etablert i norsk allmennspråk. Det er ikke et merkenavn, og vi bør skrive det i tråd med de vanlige rettskrivingsreglene. Da blir det vipse med én p, på samme måte som vi skriver tipse, knipse, klapse osv.
Ordet er derfor tatt nå inn i Bokmålsordboka, som utelukkende følger den offisielle språknormeringen. Også NAOB – Det Norske Akademis ordbok – har tatt inn ordet med denne skrivemåten som oppslagsform, men har også med vippse som variant utenfor den ordinære rettskrivningen.
I Tansa synes vi Språkrådet her har tatt et fornuftig standpunkt som vi kommer til å følge i våre ordlister. Tansa har tidligere valgt å støtte skrivemåten tvitre om det å skrive meldinger på Twitter (ikke twitre) ut fra tilsvarende tankegang, og også dette er nå fastlagt av Språkrådet og kommet inn i ordbøkene. Skrivemåten med enkel-v er for øvrig nå også den som oftest brukes i norske medier. Tiden får vise om det samme etter hvert blir tilfellet med vipse. Det kan jo også tenkes at det etter hvert dukker opp andre betalingsapper som fungerer på lignende vis. Da er det ikke umulig at vi kommer til å vipse penger likevel selv om appen skulle hete noe helt annet. Ord av denne typen som etablerer seg i språket, kan på lang sikt få både utvidet og endret betydningsinnhold.
